‘n gedig
These are the last words of George Floyd, a 46-year-old man who died as a US police
officer pinned him down, kneeling on his neck for seven minutes, until he suffocated:
“It’s my face man
I didn’t do nothing serious man
please
please
please I can’t breathe
please man
please somebody
please man
I can’t breathe
I can’t breathe
please
(inaudible)
man can’t breathe, my face
just get up
I can’t breathe
please (inaudible)
I can’t breathe sh*t
I will
I can’t move
mama
mama
I can’t
my knee
my nuts
I’m through
I’m through
I’m claustrophobic
my stomach hurt
my neck hurts
everything hurts
some water or something
please
please
I can’t breathe officer
don’t kill me
they gon’ kill me man
come on man
I cannot breathe
I cannot breathe
they gon’ kill me
they gon’ kill me
I can’t breathe
I can’t breathe
please sir
please
please
please I can’t breathe”
Then his eyes shut and the pleas stop. George Floyd was pronounced dead shortly after.
© Breyten Breytenbach, 2020
Ja, “man can’t breathe …” (reël 13). Daar George Floyd. Hier Collins Khosa.
Ek stem saam met Andries oor die toepaslikheid van hierdie digterlike reaksie. En ek het ook nou weer ‘n gedig van Breyten Breytenbach herlees wat in “Skryt” verskyn het. Dit bestaan uit ‘n lys name en dra die opskrif “sedert 1963 moes die eersvolgende gevangenes,/onder behandeling van die veiligheidspolisie,/geboorte aan hulle dood gee”. Die gedig sluit af met: “ons sal onthou”.
Ek weet noe hoe mens als wat op die oomblik aangaan verwerk nie. Ook nie ons plaaslike polisie en weermag se vergrype nie. Hierdie is waarskynlik al toepaslike digterlike reaksie daarop. Dankie daarvoor.
Dankie digter! Mens het nie woorde nie!